Monumentalt om utvikling

I kveld åpner en ny utstilling med Thomas Struths arbeider på Galleri K i Oslo.

- Egentlig hadde han sagt at han ikke ville stille ut i private gallerier på to år, men vi fikk det til, sier Ben Frija i Galleri K, tydelig fornøyd med å ha fått en av verdens fremste fotokunstnere til Norge og det lille galleriet på Skillebekk i Oslo.

For det er slett ingen ubetydelig kunstner som gjester galleriet den neste måneden. Thomas Struth tilhører den såkalte Düsseldorf-skolen, som oppsto på 70-tallet da Bernd og Hilla Becher underviste i fotografi ved kunstakademiet i Düsseldorf. Sammen med medstudenter som Andreas Gursky, Thomas Ruff og Candida Höfer, bidro Struth til å skape en ny retning innen kunstfotografiet. Bildene ble monumentale, detaljrike og konseptuelle, og ofte med en objektiv tilnærming til motivet.

Thomas Struth slo gjennom med "Museum Photographs", en serie bilder som fokuserer på besøkende i museer over hele verden, fotografert i løpet av nærmere 20 år. Disse og andre bilder fra hans over 30 år lange karriere ble nylig vist i stor skala på den retrospektive vandreutstillingen ”Thomas Struth - Photographs 1978-2010”. På Galleri K er det imidlertid kun et lite utvalg bilder fra hans seneste prosjekt som stilles ut.

- Hva er fremgang?
Siden 2007 har han rettet fokus mot den teknologiske utviklingen i samfunnet i form av monumentale bilder tatt på laboratorier, fabrikker og romsentre.

- Jeg leser kontinuerlig nyheter, jeg leser om politikk, økonomi, litteratur, alt som skjer i verden. Og hele tiden blir vi konfrontert med spørsmålet om hva fremgang egentlig er, forklarer Struth til foto.no.

Struth så sterke motsetninger mellom den teknologiske og vitenskapelige fremgangen, og den sosiale og politiske fremgangen.

- Teknologi og vitenskap utvikler seg kontinuerlig, mens den sosiale og politiske utviklingen går mye saktere. Det virker som den tekniske forbedringen er en slags besettelse og at det blir brukt som unnskyldning for mangelen på menneskelig forbedring. Vi har for eksempel klart å utvikle lyspærer som fungerer uten kvikksølv, men vi har ennå ikke klart å løse saker som likestilling og sult.

Så engasjert ble han, at han ville lage en serie bilder om temaet. Han laget seg en liste over hvilke områder han ville dekke, og dro på leting etter steder. Energi-produksjon, romfart, kjemi og arkitektur var blant temaene på listen.

- Det jeg ville gjøre var å fotografere tingene som er en del av vår hverdag men som man ikke ser i det vanlige liv.

Kontrastfylt
Hvert bilde er nøye gjennomtenkt og nøye komponert. På vei inn i galleriet er noe av det første som møter de besøkende et bilde tatt under det nye Akropolis-museet i Athen. Gamle ruiner står bortgjemt under en ny konstruksjon.

- Dette er for meg et slående symbolsk bilde. Det er en historie om to forskjellige tider som ikke passer sammen, forteller han.

Bildene fra Kennedy Space Center i Cape Canaveral representerer det å være "fanget i troen på at teknologi kan gi oss lykke". I St. Petersburg fotograferte han den futuristiske arkitekturen på Moskovskij jernbanestasjon i kontrast til menneskene som haster avgårde. I Argentina en fabrikk som produserer stålrør. Et laboratorie i Gladbeck. Og magnolia-blomster utenfor et tempel i Sør-Korea.

- Det er som med musikk. Man trenger et motpunkt, forteller Struth om det fargerike blomsterbildet som henger slik til at det kan bli det første eller det siste du ser i utstillingen.

Full kontroll
- Er du fornøyd med hvordan bildene henger? avbryter Frija plutselig.

- De må litt høyere.

- To centimeter høyere?

- Ja, to centimeter.

Struth vet nøyaktig hvordan han vil ha det når han stiller ut bildene sine. Han prøver å være til stede på alle utstillingene, og bestemmer selv både rekkefølgen og hvordan de skal henge. Han har allerede tatt et bilde ned fra veggen fordi det ikke passet inn.

- Det er viktig for meg at de viser et spesielt narrativ. Når du går rundt i utstillingen så går du gjennom narrativet. Hvordan bildene snakker til hverandre avgjør hvor de skal henge, sier han og peker rundt seg.

Også bøkene redigerer han i stor grad selv, riktignok i samarbeid med andre, men med mye innflytelse. Så opptatt er han av å ha kontroll, at han halvt spøkende uttrykker en viss bekymring for fremtiden.

- Det er sånn at jeg tenker: når jeg dør, hvem skal gjøre dette da? humrer han.

- Nei, men jeg elsker å installere bilder og syns det er viktig at det blir riktig. Det er litt som med kokker. Når de har laget maten, er det også viktig at den blir presentert riktig på tallerkenen. Så man unngår at iskremen blir servert med biffen.

Betrakterens mening viktigst
Selv om det nyeste bildet i utstillingen er fra 2009, er prosjektet pågående.

- Det ligger så mange kunstneriske muligheter i dette prosjektet. Interiører, eksteriører, arkitektur, stilleben og så videre. Du vet, før dette fotograferte jeg jungler, men det finnes bare så mange jungler man kan fotografere. Det samme med museumsprosjektet, det finnes en begrenset mengde museer, sier han og forteller at han allerede har begynt å lete etter steder å fotografere på sitt nye hjemsted, Berlin.

Struth har snakket om bildene i nærmere en time. Han har mye på hjertet, men hevder allikevel at hva han mener ikke er så viktig.

- Jeg kan snakke om prosjektet så mye jeg bare vil, men det som er interessant er jo hva de som ser på bildene mener.

Utstillingen ”Thomas Struth. Photography” åpner på Galleri K 10.mai og varer frem til 10.juni.